Bananbåten - «Vegesack»
|
Midtfjæra er en grunne midt mellom Tananger og Rott
|
Bananbåten - «Vegesack» grunnstøtte på Midtfjæra 7. september 1939. Den var da på vei fra Santa Marta i Columbia til Bremerhaven lastet med 78 000 klaser bananer beregnet for det tyske marked.
Historien om «Vegesack»
Skipsverftet Stepen & Sons Ltd i Glasgow bygget båten i 1911 på oppdrag fra rederiet Elders & Fyffes i London, og den fikk navnet «Manzanares». Båten målte 114,5 x 14,7 x 8,9 meter, dødvekten var 6500 ton og bruttoen 4061. Skipet var bygget som lasteskip, men kunne også ta passasjerer.
Som ny ble båten satt inn i fruktfart, stort sett mellom De vestindiske øyer og England, og dette varte i hele 25 år. I 1936 ble skipet solgt til det tyske rederiet Union und Handel i Bremen og båten ble omdøpt til «Vegesack». Også etter at båten kom i tysk eie ble den brukt til å frakte frukt fra Sør-Amerika og De vestindiske øyer. 20. august 1939 gikk skipet fra Santa Marta i Columbia lastet med 78 000 bunter bananer. Dette var siste last bananer for det tyske marked dette året og den skulle losses i Bremerhaven.
|
Bilde av «Vegesack» - mens den enda hadde navnet «Manzanares» |
1. september 1939 startet 2. verdenskrig. «Vegesack» var da på vei mot den engelske kanal som var overvåket av engelske sjøkrigskrefter. Kaptein Potyka fikk ordre fra rederiet om å styre nordover til farvannet mellom Færøyene og Island, og deretter sette kursen mot det nøytrale Norge. Skipet kom opp under land ved Skomvær fyr ytterst i Lofoten og ferden fortsatte sørover langs norskekysten.
For å skjule båtens opprinnelsesland hadde mannskapet forandret båtens navn til «Birte af Vejle». 6. september fikk skipet 2 loser om bord fra Fedje. Ferden gikk videre sørover for full maskin – da holdt båten en fart på 14 knops. Dagen etter, klokken 21:30, grunnstøtte skipet på undervannsskjæret Midtfjæra utenfor Tananger. Det var flo sjø og båten ble stående bom fast langt oppe på grunnen. Halve bunnen var flerret opp og vannet fosset inn. Hele mannskapet på 63 gikk i livbåtene av frykt for at dampkjelen skulle eksplodere.
Årsaken til grunnstøtingen er usikker – noen kilder hevder at losen tok feil av Kolnes lykt og Feistein fyr.
Det ble fort klart at skipet ikke kunne reddes og lossingen av lasten måtte finne sted på havaristedet.
Chr. Matthiessen AS («Banan-Matthiessen») i Oslo hadde båten «Stavangeren», som akkurat var losset, og denne ble sendt til Tananger for være med å berge lasten. Allerede 9. september ankret den opp i Risavika. Også båten «Fingal I» var på plass for å ta imot bananer.
Det ble stor aktivitet. Spesielt stor var aktiviteten søndag 10. september. Da hadde folket i omegn fri fra arbeid og veldig mange var med i bergingsarbeidet. Det ble jobbet skift dag og natt. Man fryktet nemlig at båten ville brekke – det ble konstatert sprekker bak skorsteinen. Da «Stavangeren» hadde fått lastet 10 500 av bananstokkene, lettet den anker – Gøteborg var dens bestemmelsessted. «Fingal I» lastet 6 000 stokker og ble da sendt mot Oslo med bananer som skulle distribueres i Norge. Enda var det over 55 000 bananstokker igjen i båten. Store deler av lasten kom under vann og ble ødelagt. Mange av bananstokkene endte opp i private hjem i Tananger og aldri har tanangerbuen spist så mange bananer!
Vraket ble solgt for $5 000 (22 000 NOK) til «Stavanger skipsopphugging Co. AS».
|
Etter hvert ble også inventar og annet utstyr berget fra båten. Dette skulle selges og det ble avholdt auksjon på Melingsjøhuset mandag 30. september. En del av det utstyret havnet i Tananger hvor det fremdeles er flere spor etter båten. Blant annet kommer trappa mellom 1. og 2. etg. i Melingsjøhuset fra «Vegesack».
Opphuggingen av båten hadde begynt, men i begynnelsen av november var det dårlig vær og opphuggingen måtte ta en pause. Sjøen slet såpass mye i båten at den 9. november om kvelden veltet båten over og forsvant i dypet. Arbeidet med å hugge båten fortsatte enda en stund – men jobben ble vanskeligere og det hele tok lengre tid.
|
|
 |
Annet som er skrevet om forliset.
I boka «Den siste krigsseileren» skriver Jon Michelet 4-5 sider om «Bananslaget ved Tananger».
Gjenstander fra «Vegesack»
Som skrevet over ble det hold auksjon over inventar fra «Vegesack». Enda finnes det en god del utstyr i Tananger som stammer fra båten.
Trappa mellom 1. og 2. etg på Melingsjøhuset kommer fra «Vegesack» |
Skap som stod på «Vegesack». Kilde: Facebook / Tor Allan Nilsen 08.12.2013 |
Stol fra «Vegesack». Kilde: Facebook / Tor Allan Nilsen 09.12.2013 |
Kikkert fra «Vegesack». Kilde: Facebook / Sigurd Olaf Roth. |
Bestikk fra «Vegesack». |
 Rederiets logo på bestikket. |
Avisartikler
Det ble skrevet mye både i lokal- og riksaviser om «Vegesack». De mest utførlige artiklene stod i avisen Stavangeren. De er linket nedenfor. Deretter finner du artikler publisert i Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende og Aftenposten - klikk på en artikkel og den åpnes i eget vindu.