Melingsjøhuset
|
Melingsjøhuset er Kystkultursamlingens hovedbygning - Sniganaustet til høyre |
Sjøhuset er i tre etasjer pluss loft og står i hovedtrekk slik det opprinnelig er oppført. Grunnflaten er 200 m² og totalt bruksareal er nær 800 m².
Byggeteknikken som er benyttet er bindingsverk med krumvokste knær og kledd med vestlandpanel.
Hellene til grunnmuren og steinbryggene rundt huset er brutt løs og fraktet inn fra holmene Gjøringane, Flatholmen og Håstein i havet utenfor Tananger.
Ved lasting og lossing kan selv større fartøy legg inntil sjøhusveggen. På sjøsiden er der store sjøhusporter med vinnehjul øverst i vinnehuset. Vinnehjulet er en heisanordning som betjenes med et løpetau fra alle etasjer.
Byggets historie – bruken
Som man kan se av innskrift på en takbjelke i 2. etasje, ble sjøhuset bygget av Enok Torgersen Meling i 1851. Dette var midt under den rike sildeperioden som varte fra 1808 til 1870. Sildefisket førte med seg stor interesse for bygging av fartøyer og sjøbruksanlegg i Rogaland. Sildesalting var tiltenkt hovedfunksjonen for sjøhuset da det ble bygget.
Enok Torgesen Meling (1800 – 1877) var lensmann i Sola skipreide. Han eide bnr. 5 ”Meling” som var den fjerde største gården i Sola kommune. Enok satte gårdsdriften bort til en forpakter og syv husmenn. Hans hovedinteresse knyttet seg til sjøfart, handel og fiske. Enok red fram og tilbake mellom havna og gårdshuset sitt som lå ved Hafrsfjorden. I 1867 valgte han å bygge bolig og flytte til Melingsiden i Tananger. Enok hadde også et sjøhus på Espevær. Han eide skonnert og drev aktivt med frakt av sild til Østersjølandene. Returlast bestod hovedsakelig av rug og hamp. Dette ble solgt ”i smått” og sjøhuset fungerte også som pakkhus.
Tananger konkurrerte i denne tiden med Egersund om å stå som eksporthavn for ”Jæderlandets makrel, lax og hummer”. I årene 1860 – 1870 ble det årlig skipet ca. 100.000 hummer fra Tananger til England. Mellom seks og ti kuttere med brønn til å ha levende hummer i anløp jevnlig havnen.
Gabriel Olsen Meling overtok sjøhuset fra Enok Torgersen Melings arvinger i 1883. Han drev hovedsakelig som handelsmann og reder og var stedlig representant for Chr. Bjelland & Co.
Sildeeventyret tok slutt i 1870. Hummereksporten og handel med andre varer og fiskeslag fikk da større oppmerksomhet. Dette varte fram til silda igjen viste seg i større mengder fra ca. 1900.
Gabriel overlot i 1935 virksomheten til sønnene Ole og Grant Meling.
Fram til rundt 1970 var sjøhuset base for fraktefart, handel, sildesalting, bøkring, fiske- og hummermottak, trankokeri, bunkersanlegg, m.m.
Vedlikehold av båter og utstyr samt lagring av seil, tauverk, nøter, garn teiner, tønner og annet ustyr har alltid vært en del av byggets naturlige funksjoner.
Under de store sildefiskeriene har huset også gitt losji til et stort antall tilreisende arbeidsfolk og fiskere. Deler av annen etasje har ”tømrede” vegger og har vært benyttet til permanent beboelse.
Vi vet at den kjente pioneren og ishavsfiskeren Ole Tormodsen Hodne produserte den første snurpenota i Norge nettopp i Melingsjøhuset. Dette skjedde så tidlig som i 1875.
Ole Hodne var svigerfar til Gabriel Meling. Han flyttet til datteren og svigersønnen i Tananger.
Av andre nyvinninger vet vi at ”flyndretrål” ble tatt i bruk i Tananger ved århundreskiftet. En slik trål henger fremdeles i byggets 3. etasje.
Sjøhuset eies av Inger Marie Meling og hennes to sønner Grant og Olav Meling. Stiftelsen Kystkultursamlingen i Tananger har fått langvarig bruksavtale og medansvar for vern av denne lokale kulturarven.