Olai Aslagsson
Foto: Bokomslag |
Olai Aslagsson (1885-1971) er sannsynligvis den Tanangerbu som gjennom alle tider er best kjent ute i den store verden. Han var forfatter og bøkene hans er utgitt på flere språk. Hans spesialitet var villmarks- og dyreskildringer og her nevnes han helt i toppen sammen med blant annet Mikkjel Fønhus (1894.03.14 - 1971.10.28 - norsk forfatter) og Jack London (1876.01.12 – 1916.11.22).
|
|
 Olai og Signe Aslagsson hjemme i huset i Tananger. Foto: Aftenbladet 1965.01.23 |
Olai ble født i Stavanger den 1885.01.27 (L17). Så vidt vi kan se ut fra folketellingen i 1900 var han den 5. i en søskenflokk på (minst) 6 søsken. Foreldrene var «kontorist Aslag Abrahamsen og Talette Abrahamsen f. Halvorsen» (1). I oppveksten bodde han i Klinkenberggaten 17 - på hjørnet med Løkkeveien - huset er nå revet. Broren Emil Abrahamsen var en kjent maler og Petter Sigurth var skuespiller.
Olai gikk 8 år på Kongsgård. Det første året etter at han sluttet skolen jobbet han som murerhandtlanger. I folketellingen 1900 (15 år) står han oppført som løsarbeider. Etter en kort tur til sjøs begynte han i lære som smed, men så snart han var utlært reiste han i 1904 (19 år gammel) til Amerika - en tur han betalt kr 60 for - fra Stavanger til Montreal. Vinteren 1905/1906 arbeidet han i Havana, Cuba. I «jumaiten» ble han værende det meste av tiden fram til 1919. I perioden 1923-1929 var han igjen i Amerika.
Mens han var i Amerika traff han Signe Wold (1889.12.29 - 1969.10.23) som også var fra Stavanger. De giftet seg der borte.
I løpet av årene Olai var i Amerika opplevde han mye. Dette var ikke et A4 liv. Han var skogsarbeider, bygningsarbeider, sjømann, smed, gjeter på prærien, fangstmann, landstryker (hobo) og arbeidet på jernbaneanlegg. Han gikk gjennom store deler av Amerika og i perioder var han gullgraver. I løpet av denne perioden ble han betatt av en storslått natur og han utviklet en stor forståelse for livet til både ville og tamme dyr. Dette er kunnskap han siden brukte som en utømmelig kilde og basis for sitt forfatterskap.
Olai utenfor huset deres på «knausane» - i dag er dette Melingssiden 8b Foto: Aftenbladet 1969.07.01
På bildet tatt en 17. mai i begynnelsen av 1970-tallet sees Olai og Signes røde hus bak transformatorhuset og telefonsentralen. Klikk på bildet for å åpne det i større versjon. Foto: Tor Allan Nilsen / Facebook. |
|
Tilbake i Norge
Da de i 1929 kom hjem for godt, bygde de seg et lite sommerhus på «Knausane» i Tananger (det som i dag er Melingsiden 8b) - ei tomt de dengang betalte kr 1000 for. Etter kort tid flyttet de hit og tok det i bruk som helårsbolig. De bodde der fast fra 1933 til sin død - Signe i 1969, Olai i 1971.
Forfatteren
Olai debuterte som forfatter i 1918 med boka «Under præriens himmel». Denne ble utgitt både i Norge og i USA. Det spesielle er kanskje at den i USA ble utgitt både på engelsk og norsk.
Etter dette kom det flere bøker. Noen ble utgitt både i Norge og Amerika, mens andre kun ble utgitt i utlandet. Flere av hans bøker er oversatt til tysk, svensk, dansk og tsjekkisk. Også i Jugoslavia ble bøkene utgitt. I et intervju i 1959 sa Olai: «Eg har høyrt gjete at det skal vera komme fleire på polsk, men aldri har eg sett dei og aldri har eg fått eit øre for dei!» Ikke helt greit når ikke engang forfatteren visste hvem som utgav bøkene hans.
Han som oversatte bøkene til tysk heter Erwin Magnus og var av jødisk avstamning fra Slesvig-Holsten. Han snakket og skrev dansk. Han endte antagelig sitt liv i et gasskammer, for Olai fikk aldri kontakt med ham igjen etter krigen.
Olai har tilsammen utgitt 14 bøker. Tabellen nedenfor gir en noenlunde oversikt over hans utgivelser.
Bøker Olai har skrevet
| År |
Tittel |
Kommentar |
|
1918
|
Under præriens himmel, utgitt i Oslo
|
12 utgaver mellom 1918 og 1960. Utgitt på minst 3 språk.
«Under vestens himmel» (1918) var tittelen på boka som ble utgitt i USA og hadde norsk tekst.
Sannsynligvis er det denne boka som er utgitt i Tyskland med tittelen «Der Coyote; bilder aus dem Tierleben der Prärie». (2 utgaver i 1923 og 1951)
Denne ble også utgitt på Tsjekkisk med tittelen «Kojot»
|
Bokomslag for «Under vestens himmel»
 
Tysk og Tjekkisk utgave
|
| 1919 |
Langt, langt derute |
Skildringer av villkanin, av coyoten (prærieulv) og muldyret.
Aschehoug, Kristiania - 184 sider.
8 utgaver mellom 1919 og 1963 - 3 språk
Tysk utgave: Tiere der Einsamkeite (2)
|
|
| 1920 |
Livets lek |
7 utgaver i 1920 - 3 språk |
| 1921 |
De øde vidder |
8 utgaver mellom 1921 og 1925 - 4 språk
Utgitt på tysk i 1925 med tittelen «Die Einöde»
|
 |
1922
|
Trampliv
|
7 utgaver mellom 1922 og 1929. utgitt på 4 språk
Tysk tittel: Trampleben - 2 utgaver i 1926
Svensk tittel: «Med snålskjuts - Upplevelser på amerikanska järnvägar», Utgiver: C.W.K. Gleerup, 1923. Oversatt av Robert Larsson
|
| 1928 |
Herskeren |
7 utgaver utgitt mellom 1928 og 1958 - 3 språk |
|
På Elgesporet |
Tysk tittel: «Aus der Elchfährte» - utgitt 1930 |
 |
| 1931 |
Buffalo - en bisons liv og død |
2 utgaver - 1931 og 1972 (Norsk). Utgitt av Aschehoug, Oslo. 1972-utgaven er også omtalt som skoleutgave. |
 |
| 1932 |
Three Toes
|
Skrevet på engelsk - ikke utgitt på norsk
Utgitt på tysk som «Dreizeh: Die Geschichte eines Wolfes» 3 utgaver - i 1932. Denne boka ble også utgitt i Jugoslavia.
|
|
Ulven fra Manitoba |
|
| 1938 |
Gråbjørnen Tom |
3 utgaver i 1932 og 1960
Utgitt på norsk i 1965 - «Tom, grizzlybjørnen», Gyldendal
Tysk tittel: «Tom, der Grislybär» - utgitt på tysk høsten 1959. (2)
|
| 1950 |
Pelsjegeren |
Tysk tittel: «Der Pelzjäger» (1950 + 1966)
   
«Der Pelzäger» er utgitt i Tyskland i minst 3 forskjellige utgaver / innbindinger.
|
| 1951 |
Ulven og mennesket. |
«En fortelling om en sauegjeters opplevelse på Wyomings høysletter» (3)
2 utgaver - utgitt i Oslo - 1951 og 1957 |
Den 14. boka er det usikkerhet rundt.
Titler utgitt på tysk men som vi vet ikke hvilken norsk tittel bøkene tilsvarer.
| Tittel |
Kommentar |
| Der Herr der Steppe |
|
| Das Wildpferd |
 |
Tilgjengelige bøker
Vi har funnet 8 av bøkene til Olai på Internett - 2 har vi kunnet hente kopi av, mens de andre har vi funnet hos nasjonalbiblioteket (NB / www.bokhylla.no) og kan leses på nett. De er bare tilgjengelige for datamaskiner med norsk IP-adresse.
Språket i bøkene er i de fleste slik norsken var på den tiden de ble skrevet og kan derfor kanskje falle noe vanskelig å lese. I boka «Under vestens himmel» har vi «fornorsket» teksten - vi har skrevet ordene slik de skrives i dag. Heller sjeldent har vi forandret på setningsdeler. Teksten vil derfor også i den fornorskede varianten til tider oppleves som spesiell. Likevel tror vi det er enklere for de fleste å lese den fornorskede utgaven. Har du forslag til forbedringer, er vi selvsagt interessert i å høre fra deg.
WEBstedet www.WordCat.org lister mange av Olais bøker / publikasjoner.
The big book of Wild Animals
I 1964 ble boken «The big book of Wild Animals» utgitt. Dette er en samling av fortellinger om ville dyr. Av forfattere kan vi nevne Hans Fallada, Jack London, Osa Johnson, J. H. Williams og flere andre - og deriblant Olai Aslagsson. Dette viser at han ble regnet helt i toppen av skribenter på dette området.
Artikler
I tillegg til at Olai gav ut bøker, ble artikler publisert i blant annet Stavanger Aftenblad og bladet «Arbeidermagasinet».
Gravsted
Olai og Signe ligger begge begravet i nordøstre ende av Lagård gravlund, Stavanger. Det er enkelt å finne gravstedet v.h.a. kartet over gravlunden.
Gravstedet til Olai og Signe |
|
Dødsannonsen stod i Stavanger Aftenblad 1971.10.25 |
Skrevet om Olai Aslagsson
I oktober 2014 utgav Commentum forlag biografen / boka «Balladen om Buffalo Bill og Olai Aslagsson» forfattet av Engwall Pahr-Iversen. ISBN: 9788282332583. Pris NOK 298. Boka kan bestilles fra forlaget på www.commentum.no eller via e-mail på ordre[krøllalfa]commentum.no.
En omtale av boka finner du på www.bok365.no
23. oktober 2014 hadde Solabladet en artikkel i forbindelse med utgivelse av boka.
|
 |
Kilder / annet informasjon
| + |
Diverse artikler i Stavanger Aftenblad og Aftenposten. |
|
| + |
27. januar 1965 ble Olai intervjuet av NRK - Rogaland i forbindelse med hans 80-års dag.
|
|
| + |
Internett |
|
|
|
|
| (1) |
Folketellinga 1900 - Broren Emil har flyttet ut - moren var enke. |
|
| (2) |
Artikkel i Aftenbladet 1959.07.05 av Alfred Hauge |
|
| (3) |
Notis i Aftenbladet 1959.11.07 |
|
| (4) |
«Bokglimt» i Aftenbladet 1951.12.07 |
|
send gjerne kommentarer til: harald_krøllalfa_myklebust.info
Inger Johanna Hildershavn